Søndag 13.11 var vi 30 personer i forskjellige aldre, fra Samnanger som var med Historielaget på tur til Espeland fangeleir. Denne gangen kjørte vi selv, ikke i buss, som Historielaget ofte bruker, når de arrangerer turer.

Vi møtte opp i leiren kl 11.00. Først fikk vi høre litt om leirens historie, gjennom en film og fortelling av en av Stiftelsens ildsjeler, inne i en av bygningene, som også er et museum. Espeland fangeleir var i drift fra 1943 til 1945 som fangeleir for nordmenn. Etter krigen ble den brukt som fengsel for tyskere, noen fikk dødsdom, andre fikk fengseldommer, og de ble holdt fengslet der, inntil de siste fikk amnesti i 1952, og fikk reise hjem til Tyskland.

Vi gikk rundt i museet og så på hva som var tatt vare på, etter at fangeleiren var nedlagt. Klær fangene måtte ha på seg, det var gamle uniformer fra 1. verdenskrig, men de var laget av tykt vadmelstoff, så de var varme. Bilder, brev, våpen osv. Masse uhyggelig å se på. Men viktig for oss som er født etter krigen, ikke minst for yngre generasjoner. Forferdelig å se at mennesker har vært så grusommer mot andre mennesker.

Vi fikk omvisning i de andre bygningene som er i leiren, bl.a så vi en av cellene som hadde huset 8 mann, andre celler var beregnet på 16 menn. Det var en egen bygning for kvinner. Kvinnene ble ikke låst inne på cellene, de kunne bevege seg fritt inne i huset, mens mennene ble låst inne på cellene. Allle måtte arbeide hele dagen, både i og utenfor leiren, veldig tungt kroppsarbeid. Mat fikk de lite av. Suppe kl 13.00, den var tynn, hovedsakelig laget av kål og litt annet. Om kvelden fikk de så utdelt 6 skiver og litt smør, dette måtte de gjemme litt av til neste morgen, for det skulle være både til kvelds og frokost.

Espeland fangeleir er en av de best bevarte fangeleirene i Europa.

Etter omvisningen fikk vi middag i kantinen, kjøttkaker og kaffe med kake etterpå.

Så kl 15.00 kom Frank Aarebrot og holdt et kåseri for oss. Dette foregikk i en annen bygning, og dette kåseriet var åpent for andre enn oss samninger, det strømmet på med folk, jeg hørte noen si at det var 150 personer tilstede. Aarebrot snakket om tiden etter frigjøringen,om landsviksoppgjøret, hvordan det ble for kvinnene som reiste til Tyskland med sine kjærester i tiden etter krigen, levende og engasjert som alltid, og han var tilslutt innom valget i USA nå i forrige uke. Han snakket i vel en time, uten pause. Han kunne ha snakket enda lenger, ingen ble lei av å høre på ham.

Historielaget kan dette med å arrangere turer. Meld deg på neste gang du ser en annonse i Samningen om Historielagstur. Du vil ikke angre på det. Vi hadde i all fall en veldig hyggelig søndag, og lærerik på toppen av det hele.

Eva Hellevang, en av de som var med på turen.

Onsdag 30/11 kl 19.00 lagar historielaget til bokslepp i Antons kulturhistoriske verksted.

Svein O. Aadland kjem og held kåseri. Sal av kaffi og litt å bita i.  Vel møtt!

Ja, slik skreiv Tor Wold i den første historiske årboka for Samnanger historielag. Ho vart utgjeven i år 2000. Wold kom ikkje med noka ny teologisk utgreiing,men viste til den flotte statua av Jomfru Maria i vestfronten av Nidarosdomen. Denne mannshøge statua og mange fleire av statuene der, er skorne ut av kleberstein eller klåstein frå Fagerbotn i Trengereidfjorden.

Søndag 4. september hadde historielaget tur til dette området som truleg er ukjent for mange samningar. I fint solskin tok 26 personar frå sju til nittiein år, dei fleste til fots, seg oppover på ein uvanleg god veg med tanke på kor gammal han er. Gullfjellet trona majestetisk i bakgrunnen, og den fine vegen enda i ei bratt skråning.

Veteranen Nils Nordbø (til høgre) kleiv til topps og fortalde om drifta da han var med og tok ut stein.

Det var i 1933 det heile starta. Jakob Nordbø,ein mann som var interessert i mykje, fann kleberstein i Fagerbotnen, tok kontakt med rette folka og det resulterte i prøveboring.

Drifta som starta i 1935, stod Vestlandske Steinhuggeri for. Dei var ei stor verksemd som hadde levert stein til dei fleste steinbygningane i Bergen. Vegen til Trengereidfjorden var ikkje ferdig så steinen gjekk med båttransport til Bergen, men først måtte det byggjast veg opp til Fagerbotnen.

Denne vegen førte oss notidsmenneske til ein arbeidsstad som me lett kunne tenkja oss hadde vore både vanskeleg og fårleg. Me fekk pulsen opp då me kleiv oppover lia der det framleis var restar av trallebana der svære steinblokker på opptil fem tonn vart festa og sende nedover tilvegen. Store blokker utan sprekker var spesialiteten frå steinbrotet i Fagerbotnen. Det gjekk godt bortsett frå ein gong.Dei greidde ikkje bremsa nok så steinen for rasande, og tennene frå tannhjulet skvatt i alle retningar. Heldigvis var ingen i løypa nedunder, og steinen bora seg tilslutt djupt ned i vegbana. Ein arbeidar fekk berre små skader.

Det var heilt spesielt å stå der i det tilgrodde steinbrotet og høyra om arbeid og hendingar fortaIde av leiaren ihistorielaget, Helge Hisdal med god assistanse av Tor Wold, som har skrive grundig om både dette steinbrotet og andre klebersteinsbrot i Samnanger. Og det aller mest spesielle: Nils Nordbø, nittieinåringen som arbeidde i mange år i desse bratte skråningane for å få ut svære blokker der mange vart store statuer i nasjonalheilagdomen vår i Trondheim. No var han attende på gamle trakter. Rett nok med stav der me kleiv oss oppover,men med sitt nærvær og sine kommentarar, fekk me vera med på noko stort og uvanleg. Hjartans takk!

Turen vart avslutta i strålande solskin og varme ved ei hytte som var ibruk under anleggstida. Her fekk me både spørja og takka for ein gjevande dag. Tor W. viste bilete frå Nidarosdomen og oppmoda oss om å studera katedralen ekstra godt neste gong me kom til Trondheim. Dei flotte statuene er litt «samningar». Siste gongen dei tok ut stein var i73 eller 74. Då trong dei meir stein i restaureingsarbeidet på  Nidarosdomen.

Vil du vita meir om steinbrot i Samnanger, finn du årboka på nettet eller du kan kjøpa ei gammal årbok. Berre ta kontakt!

Referent Solvor Aadland

3 nye årbøker er nå lagt ut.

Alle årbøkene fram til 2011 ligg nå på heimesida.

22. okt 2015 heldt Øyvind Neteland foredrag om Hesteskyss over Kvamskogen, i Antons kulturhistoriske senter.  Han vaks opp i Steinsdalen og har budd der heile livet, mykje av tida som gardbrukar.

Han hugsar godt hesteskyssinga av turistar frå Tysse til Nordheimsund, og kunne fortelja levande om denne trafikken. Turistskip frå mellom anna England og Tyskland ankra opp utanfor Tyssekaien.

Opptil 200 hestar med karjolar var klare og køyrde turistane over Kvamskogen til Norheimsund, der dei vart henta.

Det var fleire i salen som også hadde gode historer dei sjølv hadde opplevt.

Ungane plukka blomster, som dei forsøkte å selja til turistane. Her ser vi Unni Litangen, gift Tverlid, og to nabogutar på haugen på Sandneset, Ytre Tysse. Det var ein engelsk turist som tok bildet og sendte det til Unni.

Tysnes historielag har helde treskokurs med vår eigen Helge Hisdal som instruktør.

24/9 skreiv avisa Tysnes 2 heile sider om kurset: Side 1 Side 2

14. juli gjekk veteranbussen frå BHV til Osterøy. Vårturen til Historielaget gjekk med full buss til Havråtunet, der me fekk omvising.
Etter besøk på Osterøy museum og middag på Osterøykroa, var siste programpost Hamre kyrkje.
Både Havråtunet, museet og Hamre kyrkje er flotte plassar, like i nærleiken, som mange ikkje hadde sett. Dei er lette å koma til, og vel verd eit besøk.